Dette innlegget er femte og siste del av en føljetong som skildrer en diskusjon jeg har hatt gående på Facebook med min kristne venn Marius og noen av hans venner. Som jeg skrev i introduksjonen til del 2, publiserer jeg ikke diskusjonen for å henge noen ut – snarere for å ta et oppgjør med den retorikk og den argumentasjonsteknikk som kristne så ofte benytter seg av når de skal forfekte sin overbevisning.

Som vi husker fra del 4, sluttet diskusjonen med at jeg for n’te gang tilbakeviste alle argumenter fra Jesus-leiren, samtidig som jeg trakk frem store problemstillinger i noen av kildene som Marius henviste til. Verken Marius, Eva eller noen av de andre involverte brydde seg i ettertid om å skrive noe mer, og en mulig grunn til det skal vi se senere i dette innlegget.

Diskusjonen som er gjengitt i del 1-4 av denne serien av bloggposter, startet som vi husker med en statusmelding fra Marius. Et par uker etter at diskusjonen var avsluttet, dukket det opp en ny statusmelding fra samme person, og jeg kunne jo selvsagt ikke dy meg.

Link til de første delene av diskusjonen: del 1del 2del 3del 4. Som i de foregående delene har jeg også denne gangen markert mine egne innlegg med rødt, og de andres innlegg med blått.

Den nye statusmeldingen fra Marius gikk kort og godt som følger:

Gud e go’! The LORD is good!

Jeg er (selvsagt) ikke uten videre enig i at Gud, slik han fremstilles i Bibelen, er å betrakte som god. Slik jeg ser det, er han en moralsk tvetydig skikkelse som spenner over hele spektret fra god til direkte grusom. Derfor legger jeg inn en kommentar hvor jeg ironiserer over noen av bibelstedene hvor jeg ikke akkurat føler at Herren imponerer med sin godhet og rettferdighet:

Ja, Gud er godheten selv. Jeg likte spesielt den gangen han slo ihjel alle førstefødte i et helt land, både mennesker og dyr (2 Mos 12:29). Trist at man ikke hører om slikt nå om dagen – det er definitivt noe han burde ha fortsatt med.

Ellers liker jeg mange av levereglene han har gitt oss, for eksempel at man skal steine de som jobber på sabbaten (4 Mos 15:32-36) og de som bedriver blasfemi (3 Mos 24:10-16), og at man skal utrydde de som bedriver utroskap (3 Mos 20:10), forbanner sin far eller mor (3 Mos 20:9), eller ligger med noen av samme kjønn (3 Mos 20:13) eller med en kvinne som har menstruasjon (3 Mos 20:18). Slike folk kan vi jo helt klart ikke la leve videre, så det er helt forkastelig av norske myndigheter å forby dødsstraff. Men siden Gud er større enn myndighetene, så burde vi egentlig ta saken i egne hender. Hva betyr vel noen år i fengsel sammenlignet med en evighet hos Gud?

En annen idiotisk ting å forby er slavehold. Bibelen beskriver i detalj hvordan slaveri kan foregå på en fullstendig god og moralsk måte. For eksempel skal man frigi en slave og hans kone etter seks år (2 Mos 21:2-3), og det skal være straffbart å slå en slave ihjel (2 Mos 21:20). Straffen for sistnevnte skal selvsagt bortfalle hvis slaven overlever en dag eller to etter mishandlingen, i og med at slaven er sin herres eiendom (2 Mos 21:21). Med et slikt rettsvern ser jeg ikke hva som skulle være problematisk ved å tillate slaveri.

Jeg syns det er godt at det enda finnes folk som vet å verdsette den høyverdige moral som Gud har gitt oss, og som etterlever de gode bud som Bibelen forteller oss om. Det er bare trist at vi bor i et land hvor vi må kjempe mot styresmaktene for å få utøve vår godhet.

Det finnes haugevis av beretninger i Bibelen om moralsk tvilsomme bedrifter fra Herrens side. Jeg nevner noen av dem ovenfor, men de er slett ikke å betrakte som unntakstilfeller. Nedslaktingen av de førstefødte i Egypt føyer seg pent inn i rekken sammen med f.eks. svovelregnet i Sodoma og Gomorra (1 Mos 19:24-25), pesten i Israel (2 Sam 24:15) og ikke minst den tidligere nevnte oversvømmelsen hvor kun Noah og hans familie overlevde.

Marius svarer med sin sedvanlige overbevisning:

Marius: Gud er rettferdig og. Esras 9, 15. At du ikke forstår Hans bud betyr ikke at de er feil. Sans deg. Snakkes:) Forhåpentligvis i himmelen, hvor ingen tåre skal være mer. Gud har laget noe bedre for dem som vil tro på Han. Ingen flere sykehus, ingen flere døde. Men ta i mot Offeret for dine synder. Et hvert hus bør ha noen leveregler for å holde orden, at ingen skader hverandre osv. Det samme tror jeg gjelder med Gud. Han vil vi skal være snill og god med hverandre. Og samtidig gi oss den rett enhver har. F.eks. du skal ikke stjele. Hva har jeg med andres gods å gjøre? Det er hans/hennes. Se for deg hvor kaotisk det hadde vært uten regler. Da tror jeg ikke vi hadde levd i dag. Noen måker snø(slaver) og noen er konger(regjerer), uten at jeg vet hvorfor den eller den er det. Men det finnes en bedre plass. Hvor jeg tror alle får leve som frie. Hos Gud. Jeg skjemmes ikke over Jesus. Han er kongenes konge.

Og, jeg tror Gud har rett til å hevne. Det er noe ikke vi skal blande oss borti. Derfor er det ikke smart å være Guds fiende. Stå heller på hans side. Slik tror jeg.

Marius blander kortene helt fra første øyeblikk. Jeg påstår da slett ikke at “Hans bud” er feil – det jeg sier er at ikke engang de mest fanatiske kristne overholder dem. Det er helt greit at ethvert hus bør ha regler, og at brudd på reglene skal medføre konsekvenser. Men poenget mitt er snarere at Guds moral slett ikke er i overensstemmelse med det vi betrakter som godt og ondt – ut fra bibelstedene jeg henviste til, ser vi raskt at også de kristne velger og vraker blant Guds moralske leveregler. De lar altså sin egen fornuft gå foran Guds ord. Hvis jeg vet bedre enn Gud hva som er rett og galt (eller godt og ondt om du vil), hvorfor skal jeg anerkjenne Gud som moralsk rettesnor?

En annen interessant betraktning er dette med Himmelen og den rosenrøde beskrivelsen Marius gir av den. Vi har jo tidligere konstatert at all ondskap og lidelse på jorden er resultater av menneskets frie vilje. Så når “ingen tåre skal være mer”, og det ikke skal være noen sykehus eller noen døde i Himmelen, så må vi vel konstatere at de som kommer til Himmelen ikke lenger har fri vilje? Jeg blir mer og mer skeptisk til hvorvidt det er et sted jeg egentlig ville ønsket å være.

Som forventet vil også Eva bidra med sin sedvanlige barnehagelogikk:

Eva: har dokker begynt igjen? Marius, han er ikke interessert i Gud, han er interssert i sine egne argumenter og diskutere osv.

Saklig som alltid.

Marius: Ja, vi begynte. ;? Kanskje ikke så bra. :(

Her ser vi en indikasjon på årsaken til at den første diskusjonen ble forlatt av hele Team Jesus. Marius og jeg hadde på dette tidspunktet en privatsamtale gående parallelt, hvor han blant annet uttalte følgende: “Jeg er ikke enig med deg i alt. Men jeg trekker meg litt unna for jeg tror ikke disse diskusjonene alltid fører noe godt med seg.” Jeg vet ikke helt hvilken konklusjon man kan trekke ut fra et slikt utsagn. Er man redd for å miste troen? Har man begynt å forstå at hele troen er bygget på et vaklende grunnlag? Eller er man bare overbevist om at Satan har tatt bolig i meg, og bruker meg som verktøy i et forsøk på å kapre også deres sjeler? Det er ikke godt å si. Det som i alle fall er tydelig er at rasjonell argumentasjon og saklig diskusjon ikke er noe som har verdi blant disse menneskene – med mindre man kan bruke det som et misjoneringsverktøy overfor folk som ikke har basiskunnskaper nok til å tilbakevise tullpratet. Det festlige med religiøse er jo at uansett hvor grundig og hvor mange ganger man tilbakeviser påstandene deres, så vil de samme påstandene fortsatt bli gjenbrukt i andre sammenhenger – gang på gang. Team Jesus skjønner kanskje at “argumentene” deres preller av på meg, men det kommer garantert ikke til å hindre dem i å servere dem overfor alle mulige andre i håp om å møte mindre motstand.

Jeg tenker at den typen fundamentalistiske holdninger som vi har vært vitne til, hvor ethvert motargument blir ignorert eller i beste fall bortforklart, er et resultat av at fanatikere isolerer seg fra omverdenen ved kun å oppsøke sine meningsfeller, og unngå konfrontasjoner med folk som står utenfor gruppen. Vi ser dette ikke bare i religiøse sammenhenger, men også i politiske – at ideologier blir ekstremisert ved at tilhengerne holder seg innad i et homogent miljø hvor de hausser hverandre opp og sjelden eller aldri eksponerer seg for motstridende argumentasjon. Slik blir det et slags underbevisst kappløp om å trekke det hele lengst, og de modererende impulsene blir konsekvent klubbet ned før de rekker å spre seg. Uten noen sammenligning for øvrig, mistenker jeg at det var et ekstremtilfelle av denne effekten som gjorde seg synlig på Utøya en fredag ettermiddag i juli i år.

Uansett, på dette tidspunktet tenker jeg at det er på tide å avslutte diskusjonen, for jeg ser at det ikke lenger er vel anvendt tid. Jeg har fremmet mine synspunkter for å se om de kristne ville være i stand til å besvare dem. Det var de altså ikke, og da har jeg egentlig fått de svarene jeg var ute etter. Derfor avslutter jeg bare med en oppsummering.

Vi begynte igjen, ja, men ut fra de siste kommentarene her, ser det ut til at det skaper en eller annen form for bekymring hos dere. Jeg tenker mitt om hva som er årsaken til det, men det får bli en annen historie. Jeg har uansett ingen intensjon om å skrive noen flere kommentarer etter denne, så dere kan trygt legge bekymringene til side.

Jeg vil bare påpeke et par ting som jeg syns dere bør stoppe opp og tenke over. For meg fremstår dere som stjerneeksempler på hjernevaskede religiøse. Indoktrineringen viser seg spesielt godt i den sukkersøte, men akk så diffuse, høytsvevende og intetsigende fremstillingen som Marius gir av himmelen, og ikke minst i den avsky Eva viser overfor ethvert forsøk på saklig diskusjon.

Eva, du beskylder meg stadig for å operere ut fra en selvsentrert og kverulerende agenda hvor det å diskutere og fremme mine egne argumenter er hovedformålet. Dette er intet annet enn en billig, tåpelig og arrogant hersketeknikk fra din side. Det jeg er ute etter, er å finne en best mulig tilnærming til sannheten – enten den heter Gud, Allah, Big Bang eller noe helt annet. Dette har jeg påpekt opptil flere ganger, men du klarer tydeligvis ikke å ta det inn over deg. I motsetning til deg har jeg innsett at diskusjon og kritisk tankevirksomhet er helt essensielle verktøy når sannhet skal skilles fra løgn. En påstand blir ikke sann bare fordi du har lest den i en gammel bok – det er faktisk opp til oss å vurdere hvorvidt den stemmer med virkeligheten. Så i stedet for å sutre over at jeg presenterer innvendinger mot troen din, kunne du heller ta av deg Jesus-brillene og gjøre et forsøk på å tilbakevise disse innvendingene. Hvis Gud virkelig representerer sannheten og ikke bare fantasi, burde dette være en smal sak. Likevel er det påfallende at ingen av dere har vært i nærheten av å klare det.

I den forrige diskusjonen forsøkte jeg å fremme det poeng at dere tror på totalt sviktende grunnlag. Akkurat som jeg forutså, evnet dere ikke å gi et eneste argument for å tro på Gud uten å havne i en hengemyr av sirkelargumentasjon, ønsketenkning, falske dikotomier og en lang rekke andre tankefeil. Kort og godt tror dere fordi dere er indoktrinert til det, sannsynligvis fra barnsben av. Ideen om Gud er bare en av utallige mulige forklaringer på vår eksistens. At dere er utstyrt med skylapper som gjør dere så ensporede, ignorante og fanatiske at dere er ute av stand til å finne mening i noen andre forklaringer enn den om Gud, er ganske sikkert et direkte resultat av nevnte indoktrinering. Jeg syns det er trist at mennesker i et moderne samfunn skal bli offer for slike overgrep. For det er faktisk akkurat det en slik indoktrinering er.

Uansett, denne gangen er det ikke troens logiske gyldighet (eller rettere sagt, dens fullstendige fravær av sådan) som er poenget mitt, for slike ting har jeg innsett at dere overhodet ikke er villige til å ta et rasjonelt oppgjør med. Det jeg snakker om nå, er vrangforestillingen om at Gud, slik han beskrives i Bibelen, er en godlynt og kjærlig “far”. Dere hevder at moral og leveregler stammer fra Bibelen, men innerst inne vet også dere at det ikke er tilfelle. Samtidig som dere hevder at Guds leveregler er til beste for oss mennesker, velger og vraker dere mer eller mindre fritt blant Bibelens bud, og gjør deres egne vurderinger av hvilke regler som passer inn i det samfunnet dere lever i. Min forrige kommentar var en ironisk fremstilling av dette. Når det dukker opp ting i Bibelen som dere ikke er enige i, eller som ville være problematisk for dere å utøve, så bortforklares disse med at man “ikke forstår”. Enhver innvending kan enkelt avfeies med “du har misforstått”. Det er interessant å se hvordan flerfoldige tusen forskjellige trosretninger innen kristendommen hevder at de sitter med den riktige forståelsen av Bibelen, og at alle andre har misforstått. Det er både hovmodig, trangsynt og ikke så rent lite barnslig. De bibelstedene jeg refererte til i min forrige kommentar, er høyst reelle. De står der, svart på hvitt, og det er ikke snakk om å forstå eller ikke forstå. Faktum er at dere kun leser de “fine” bibelstedene som underbygger det vi lærte i barneskolen om Guds grenseløse godhet, og at dere ignorerer det faktum at de mer groteske i det hele tatt eksisterer. Med andre ord tar dere ikke konsekvensene av helheten i det dere hevder å tro på. Dere stiller dere faktisk til dommer over det dere påstår er Guds ord når dere forkaster de ordrer dere ikke liker. Ser dere virkelig ikke dobbeltmoralen?

Til slutt: om Gud har rett til å hevne seg eller ikke, og hva han på generelt grunnlag har og ikke har rett til, er spørsmål andre enn meg får svare på. Men spør deg selv, Marius, er virkelig hevngjerrighet et karaktertrekk du vanligvis forbinder med godhet? Og ikke minst, hvordan rettferdiggjør du at man hevner seg på noen som oppfører seg slik man selv med vitende og vilje har skapt dem til å oppføre seg? Selv bekymrer jeg meg ikke noe særlig for Guds hevn. Blir han hissig på meg, så setter jeg meg bare i bilen, for ifølge Dommernes bok 1:19 greier ikke Herren å overvinne de som har vogner av jern.

Med dette anser jeg diskusjonen som avsluttet, med mindre noen har noen nye og interessante argumenter på lager. Eva er først ut, og de færreste vil vel la seg overraske over at hennes bidrag verken er saklig eller interessant.

Eva: Måtte Gud forbarme seg over deg…

Jeg er som sagt ferdig med diskusjonen, så jeg bryr meg ikke om å gjøre noe forsøk på å gi Eva et saklig svar på hennes usaklige utspill. Like fullt syns jeg det kan være greit å gi henne en tilbakemelding på hva jeg på generelt grunnlag syns om måten hun henvender seg til meg på. Et bilde sier mer enn tusen ord, påstås det.

Eva, en link bare til deg: http://cdn3.knowyourmeme.com/i/000/061/361/original/picard-facepalm.jpg

Eva: Takk, men nei takk.

Hun skjønner tydeligvis ikke poenget. Kanskje ikke så overraskende, når jeg tenker meg om.

Helt på tampen dukker det opp enda en ny spiller på Jesus-laget. Kanskje hun har noen innsiktsfulle betraktninger å bringe til torgs?

Else Marie: I all vide verdens navn å rike.. Leste, men klarte ikke helt å fatte hva poenget og hensikten var.. Offameg.. Men du har så rett Marius; Gud er god! :)

Med en viss skuffelse må jeg konstatere at heller ikke denne personen har noe særlig å tilføre. Jeg får ikke helt tak i hva som var så vanskelig å skjønne, men ut fra ordlyden aner det meg at denne Else Marie ikke er noe særlig mer interessert i å fortsette diskusjonen enn meg på dette tidspunktet, så jeg velger å la det ligge. Jeg kjenner henne ikke, så om hun vil følge saueflokken sin uten å stille spørsmål, så gjerne for meg.

Marius: Takk for støtten Else Marie! :) Det er ikke bare jeg som sier det. Det er bibelen eller Guds Ord: Markus 10:18 “Men Jesus sa til ham: “Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.”” Lukas 18:19 “Jesus sa til ham: “Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.”” (1930-Oversettelsen)

Marius får siste ordet i denne omgang. Det jeg noterer meg fra denne utvekslingen er hvordan de kristne villig stuper inn i en debatt i håp om at motparten skal la seg overbevise av deres argumentasjon, men så snart de møter så sterk motstand at de innser at de ikke kommer noen vei, så trekker de seg unna fordi de “ikke tror det kommer noe godt ut av diskusjon”. Debatt er med andre ord et ypperlig verktøy for å vinne oppslutning når det fungerer i deres favør, mens det generelt går over til å bli en nytteløs ting så snart det slår tilbake på dem selv. Denne mentaliteten ser vi på flere plan – man nøler for eksempel ikke et sekund med å vise til vitenskapelige studier hvis de kan tolkes slik at de støtter en eller annen religiøs påstand, men så snart det trekkes frem forskning som motstrider religionens dogmer, blir vitenskapen som helhet plutselig mer eller mindre ubrukelig. Denne dobbeltmoralen er en av hovedårsakene til at det er praktisk talt umulig å opprettholde en saklig meningsutveksling mellom en religiøs og en skeptiker.

Parallelt med diskusjonen i kommentarfeltet på statusmeldingen foregikk det som nevnt også en samtale gjennom privatmeldinger mellom Marius og meg. Jeg gjengir ikke denne i sin helhet, da det i stor grad er resirkulering av tidligere brukte argumenter (vindmøllen stopper aldri), men jeg plukker avslutningsvis ut noen enkeltsitater som jeg syns er på sin plass å kommentere:

Marius (privat): Jeg ringte nå nettopp han som fortalte meg om fjellet. Jeg trodde du ikke var interessert i å vite om det siden du ikke spurte etter det. Han fortalte at det sto om i ei bok som heter “Guds makt ved lovsang”. Men det var visst over 20 år siden han hadde lest den.

Tidligere i diskusjonen var det jo snakk om et fjell som var blitt flyttet, akkurat slik Jesus ifølge Bibelen beskriver at mennesker skal kunne gjøre, og jeg stilte da selvsagt spørsmål om hvor jeg kunne reise for å se dette fjellet som var blitt flyttet. Til tross for at Marius nå har funnet ut hvor denne fjellflyttingen er beskrevet, har han til dags dato ikke kunnet gi meg et svar på når eller hvor. Dette var i grunnen akkurat det jeg forventet – når man ikke stiller spørsmålstegn ved et utsagn som en ikke navngitt bekjent hevder å ha lest i en bok for over 20 år siden, så er man nødt til å havne i slike situasjoner før eller siden.

Marius (privat): Tror heller på Jesus enn på vitenskapen, ingen har bevist for meg at jorda er 14 milliarder år eller noe. Men jeg har derimot hørt vitnesbyrd om mirakler.

Atter en gang går altså anekdoter foran bred vitenskapelig konsensus basert på observasjoner av den verden vi lever i. Selv om jeg har vært inne på det tidligere, er det vanskelig å unngå å la seg forbløffe av hvor lett enkelte har for å uttale seg bastant om vitenskapelige teorier de aldri har studert. Uten å gjøre noen som helst innsats for å gjøre seg kjent med bevisene som underbygger den aktuelle teorien, eller i det hele tatt sjekke at man forstår hva teorien innebærer, tror disse menneskene at personlig intuisjon er alt man trenger for å avvise den. Det er da ingen som påstår at jorda er 14 milliarder år gammel, så her avslører Marius atter en gang at han tilhører den nevnte gruppen. I hans øyne sier vitenskapen bare “et eller annet”, og med mindre det gir støtte til gudshypotesen hans, så må det være feil uansett hva.

Hovedprinsippene bak mange vitenskapelige teorier er mulig for de fleste å skjønne hvis de bare er villige til å lytte til forklaringene som gis, men denne forståelsen ramler ikke bare ned i fanget ditt – det krever litt egeninnsats. I diskusjoner som denne blir det smertefullt synlig hvem som ikke har gjort hjemmeleksen sin – det er de som gang på gang feiler i sine påstander, innvendinger og tankerekker. Virkeligheten former seg ikke rundt våre trosdogmer – det er vår forståelse som må forme seg rundt de observasjoner vi gjør av virkeligheten. Er man ikke villig til å ta dette inn over seg, ender man opp som Marius og hans venner – i en evig runddans av sirkelargumentasjon og fordommer.

Marius (privat): Heller ikke er jeg ikke sikker på om de har funnet ut om universets alder er riktig. Ettersom jeg ikke har sett noen bevis eller utledninger på dette. De bare kommer med en påstand.

Ja, ikke sant. Den vitenskapelige metode baserer seg jo som kjent bare på å “komme med en påstand” uten noen som helst bevis eller utledninger.

Men ok, vi kan ikke være helt sikker på at vi opererer med en riktig beregning av universets alder. Vi vet ikke alt om hva som skjedde for milliarder av år siden, og det er det heller ingen som har påstått. Det jeg derimot påstår, fullt og fast, er at de beregningene vi har gjort ut fra observasjoner som er registrert, er den beste tilnærmingen vi har til sannheten. Vitenskapen kan aldri være sikker på å gi oss et nøyaktig bilde av sannheten, men det er faktisk det beste verktøyet vi har, og de gjeldende vitenskapelige teorier er til enhver tid de forklaringsmodellene som stemmer best med de observasjoner vi har gjort. Når Marius ikke har sett noen bevis, er det en helt naturlig konsekvens av at han ikke har løftet en finger for å finne ut hva vitenskapen faktisk hevder, eller hva man i det hele tatt mener med begrepet “bevis” i en slik sammenheng.

Marius (privat): Å si at universet kom fra Big-bang blir som å si at du sprenger noe jern eller noe med C4 også skal det etterpå stå en ny fin bil der.

Nei, det blir det faktisk ikke. Dette er intet annet enn en gedigen stråmann. Ideen er nok basert på den britiske astronomen, matematikeren og scifi-forfatteren Fred Hoyles påstand om at sannsynligheten for at levende celler skal oppstå fra ikke-levende materie er omtrent like stor som for at en tornado som feier igjennom en søppelhaug skal sette sammen en fullt fungerende Boeing 747. Dette utsagnet, eller varianter av det, går ofte igjen som forsvar for hypotesen om intelligent design. De fleste biologer avviser Hoyles beregninger, blant annet fordi man mener at de baserer seg på feilaktig tolkning av statistikker. Det burde for øvrig være en selvfølge for de fleste at enhver sannsynlighet som beregnes ut fra svakt definerte konsepter som “søppelhaug”, “tornado”, “noe jern” eller “fin bil” aldri kan være noe annet enn rent oppspinn.

Hvis Marius hadde vært villig til å lære om vitenskap fra seriøse kilder i stedet for å sakse tilfeldige påstander fra kreasjonistsider på nettet og gjenbruke dem over en lav sko uten å sette seg inn i hva de innebærer, så ville han ha unngått å dumme seg ut på denne måten.

Marius (privat): Jeg kan be for deg.

Dette utsagnet er vel i seg selv en grei oppsummering av hele mentaliteten som ligger til grunn for argumentasjonsteknikken til Team Jesus. Jeg oppfatter det som intet mindre enn en intellektuell fallitterklæring. Hvis du ser deg nødt til å påkalle okkulte krefter for å endre din meningsmotstanders tankesett slik at han finner argumentasjonen din mer spiselig, så vitner det ikke bare om at argumentasjonen din er mangelfull, men også at du selv er fullstendig klar over det.

For meg ser det hele ut som et stjerneeksempel på kognitiv dissonans – den indre konflikten vi opplever når bildet vi har av oss selv som intelligente, kompetente og moralske personer konfronteres med bevisenes klare tale som sier at vi har gjort noe tåpelig, inkompetent eller umoralsk. Når vi først har tatt et standpunkt, går det ofte en slags prestisje i å forsvare det, og en naturlig reaksjon på en slik situasjon er å legge seg i forsvarsposisjon og rasjonalisere feilen: “Hvis det virkelig var en feil, kunne ikke en så smart/kompetent/moralsk person som meg ha begått den”. Jo mer vi har investert i en tro, desto større blir behovet for legitimering. For den som har satset sitt navn og rykte, sitt levebrød eller sin moralske integritet på å promotere en ide, er det ofte ingen vei tilbake, og det forekommer meg at dette er tilfelle for svært mange religiøse.

Med det avslutter jeg denne føljetongen – den ble en del lengre enn først antatt. Det har vært et interessant studium av religiøs argumentasjonsteknikk, og selv om jeg mange ganger før har vært i diskusjoner med kristne av diverse trosretninger er det fremdeles forbløffende å observere hvor vanskelig disse menneskene har for å bryte ut av tankefengselet sitt. Selv om jeg flere ganger har nevnt at målsetningen ikke var å henge noen ut, føler jeg ærlig talt at mine motdebattanter har klart den jobben fint selv – uten min hjelp.

Jeg kommer nok til å fortsette å engasjere meg i diskusjoner om overtro, enten det gjelder tradisjonell religion eller den nyreligiøse “alternativbevegelsen” som er i ferd med å overta som den store samfunnsfordummende faktoren i vår del av verden. Det er derfor slett ikke usannsynlig at det med tiden dukker opp flere lignende ordvekslinger her på bloggen. :)